Langt ned
Veldig langt
Vinden rufser henne i håret
Lukker øynene
Trekker pusten
Dypt og energisk
Senker skuldrene
Ikke en lyd
Alene
Helt alene
Må klare å hoppe
Hoppe utfor kanten
Kan ikke fortsette å leve med tankene
De nedslående tankene
Tankene om å ikke greie det
Tankene om hvor svak hun er
Et rykk iler gjennom kroppen
Nå eller aldri!
Hopp!
Verden rundt forsvinner
Vinden stryker langs huden
Kveldssolen omfavner henne
Holder pusten
Tiden står stille
Hjertet banker nervøse slag
Lukker øynene igjen
Tør ikke å se
Strekker armene ut forran hodet
Plask! Kroppen bryter overflaten
Endelig, tørte hun å hoppe ti metern
Endelig!
apr 10
O.o du skriver bra ! =o
Syns du? =D
Tusen takk Marie<3
ja, =D kjempe bra! leser igjen og igjen…
stilig^^ 😀
ikke sant ? 😛 <3
^^
Det der er sånne dikt man må vente til siste setningen kommer før man skjønner hva det er.
Veldig bra skrevet!
<3
Takk søss<3 ^^
MERK: Susanne kommenterer!! (H) <3<3<3
Kommentaren din tells ikke! Den hadde ikke noe fornuftig innhold -.-‘
Du kunne iallefall kommentert diktninga mi da…
min kommentar inneholder ordet «Susanne» et ord som er beskrivelsen på meg… sier du at den kommentaren ikke har noe innhold?
du kaller meg sjel-løs!!:'(
du er slem, Daniel…
Alltid slem ;D ^^ <3
trodde du bare var bad boy etter solnedgang… ;P
haha^^
«tante er tüff» (h)
jupp xD