En tid med utrolig mye utvikling!

Nå sitter jeg på IB-rommet for meg selv, helt alene med musikken min. IB står for Inspiserende Befal. Jeg skal se til at soldatene har det ryddig og oppfører seg, og være tilgjengelig for dem. Musikken er rolig, og jeg er i det tankefulle hjørnet. Jeg tenker tilbake på alt, tiden før forsvaret og tiden i forsvaret, men spesielt på tiden her på Ørland, i ordentlig jobb som luftvernteknikker på komm (kommunikasjon). Jeg har tenkt utrolig mye på farmor og farfar denne tiden, og savnet blir bare større og større. Samtidig har jeg de alltid med meg.





I Mars begynte jeg her på Ørland Hovedflystasjon. Jeg rakk så vidt et par hektiske dager her før jeg dro på første øvelse, Cold Response. Fikk endelig se åssen alt hang sammen, og da jeg dro tilbake før de andre fikk jeg vært på jobb både med bakkeutstyr, på line, og på bil. God start! Åssen vil resten av tia bli? Sjefen ønska at jeg, og Espen som kom en måned seinere, skulle dra inn gode rydde-holdninger. Jeg begynte dermed å omorganisere lageret, få orden på inn-hylla, kaste masse, og rydde ellers på verkstedet mens de andre var på øvelse, og med god hjelp etter sommeren fra de to andre nyeste, er re-organiseringa blitt fullført med godt resultat. Og jeg har bygd ny testbenk!

.
.
Jeg søkte forsvaret for å slippe å dalte etter en fyr i 2 år og henge opp røykvarslere, og heller få være mye mer selvstendig, med mye annsvar og variert jobb. Akkurat det har jeg fått. Jeg har måttet klare mye på egenhånd. Til og med opplæringa av meg har vært overlatt til meg selv. Han ene som skal lære meg opp begynte i midlertidig stilling i Trondheim. Sjefen trengte dermed ny HMS-ansvarlig, og jeg var den han spurte. Jeg tok på meg ansvaret, og har allerede rydda og organisert kjemikalieskapet, bytta ut alle databladene, og fornya og omorganisert førstehjelpsskapet med mitt helt nye, egne system for å finne frem fort. Og nå skal jeg fått administrasjonsansvaret for ECOonline, med full kontroll på verkstedets kjemikaliebeholdning. Han andre som lærer meg opp skulle egentlig til Afghanistan, samtidig som det 1. august begynte ei ny på verkstedet. Dermed skulle jeg være eneste igjen fra komm ute på gulvet, med ansvar for alt arbeid der, og opplæringsansvar av vår nye kollega. De hadde tatt inn for mange til Afghanistan, så han fikk utsatt tjenesten, men at sjefen godkjente at begge de andre dro, med meg igjen til å gjøre arbeid og med opplæringsansvar etter så kort tid i jobben føler jeg er en kjempestor tillitserklæring! Og siden driftsleder komm har vært sykemeldt lenge har han som skulle til Afghanistan gjort jobben hans, så jeg har stort sett tatt meg av opplæringa likevel.

Appropo Selvstendighet, ansvar og variert arbeid. Jeg er komm-tekniker på papiret, men i virkeligheten driver jeg med så mye mer. Komm-tekniker er bare en del av jobben. Det går på alt fra finelektronikk til sleggemekanikk. Overraskende mye tid har gått til oppdrag som å lage egne metall-braketter, både til kjøretøy og sånn som testbenken. Jeg får virkelig muligheten til å la kreativiteten utfolde seg. Akkurat nå bygger vi om biler for Basesett. Dvs. både ombygde MB’er/GW’er (Merchedes Benz Gelenderwagon), mer heavy ombygde, pansra MB’er, godt pansra, svære Ivecoer (skuddsikker lettlastebil) og SISU’er (tungt pansra bil på 12,5 tonn.) Vi driver med så mye, og det er så kult!

Jeg sitter også og spør meg selv: Åssen hadde alt vært om jeg ikke hadde joina forsvaret?
Det eneste jeg vet er hva jeg hadde gått glipp av. Jeg hadde gått glipp av en helt utrolig bra utdannelse, en utrolig bra CV, utrolig gode militære kollegaer, en hel haug med læring innen mange fagfelt, masse reising rundt i hele landet, og lettlastebil-lappen med henger.
Men hva har jeg gått glipp av nettopp ved å velge forsvaret? Jeg tror jeg vil huske tia i forsvaret bedre enn jeg ville huska enda noen år til på samme sted som alltid. Samtidig ville jeg fått masse mer tid med gode venner. Selv om tia borte lærer meg hvor verdifulle de er, og hvor mye jeg verdsetter det som for meg er hjemme. Hva mer ville jeg hatt hjemme? Hva slags utdannelse og jobb ville jeg hatt? Ville jeg tatt fagbrev? Ville jeg vært lykkelig i like stor grad som jeg er nå? Hvor moden og utvikla ville jeg vært? Hvilke nye venner ville jeg hatt? Ville jeg hatt kjæreste? Ei som ville vært ved min side livet ut? Eller finner jeg noen som er mer rett fordi jeg valgte å flytte vekk noen år?

Skriv gjerne en kommentar med hva du kan tenke deg svaret ville vært på en eller fler av spørsmålene, eller andre tanker om åssen du tror ting ville vært i livet mitt, eller livet ditt, om jeg hadde holdt meg hjemme.

Ha en strålende fin oktober alle sammen!!