Siste 3-4 månedene har vært fylt med mye rart. Mye bra, trist og fint.
Starter med et bilde fra ene skituren jeg har hatt med foreldrene mine i vinter^^

Tross mange fine skiturer, og mye bra tid med venner og familie, og generelt mye glede, så har det samtidig vært en tung tid.
7. Desember fikk jeg vite at farmor døde av hjerteinfarkt etter den vellykkede operasjonen som hadde vært dagen før. Det kom som et sjokk på meg. Jeg visste at farfar lå for døden på et sykehjem, men at farmor plutselig skulle dø fra jorden, det kom veldig overraskende på meg. Store deler av familie og slekt hadde hjolpet henne med å kjøpe leilighet i 1. etg i nærheten av butikk, kirke, busstopp, venner og ene datteren sin. Hjolpet henne med å selge huset, pakke, rydde og flytte, samt ordne oppussing av nye leiligheten. Dørene hadde blitt byttet med breiere dører og lave dørstokker, nytt bad og nytt kjøkken.

Hun gledet seg så til å flytte inn, og gledet seg over at leiligheten var ved trafikkert vei, slik hun hadde vokst opp. Alt som mangla var å finne seg til rette i leiligheten etter operasjonen. Hun sa mens vi var i leiligheten at det ENESTE hun ønska seg nå var å bli frisk, og kunne ta med seg sin kjære ektefelle hjem til jul, og lage mat til han. Det betydde alt for henne. Og plutselig så er hun borte. Uten at jeg har så mye som fått gitt henne en klem! Uten noe varsel om at hun kanskje snart forlater oss! Hun kunne i det minste venta til etter jul og julemiddagen hun skulle servere mannen sin! Hadde det vært for mye å be om? 62 år var de gift. Det er lenge det! Da farmor skulle opereres var første gang hun tok av seg gifteringen.

Jeg dro oppover så fort jeg hadde fått godkjenning fra skolen, og var med mamma, pappa, søstrene hans, og en av farmors søstre og snakket med begravelsesbyrået og presten. Typen til tanta mi kom hjem etter hvert, og da hadde han visst sett et spesielt hvitt lys over spisestuebordet, som altså ikke var taklampa. Kanskje var det farmor som var med oss? Senere kom mine søsken også og vi dro i kapellet for å se farmor en siste gang. Hun var så fredfull der hun lå. Det hjelper mer enn en skulle tru å få dette siste møtet. I alle fall jeg trenger liksom en bekreftelse for å vite at det er sant at hun virkelig er død, og jeg fikk liksom tatt et lite farvel med henne likevel.
Det var i alle fall en fin gudstjeneste, og jeg fikk lese et vers fra bibelen (med farfar sittende på første rad) og være med å bære kista. Fin minnestund etterpå var det også.

Salme 139:
Herre, du ransaker meg og du vet –
du vet om jeg sitter eller står,
på lang avstand kjenner du mine tanker.
Om jeg går eller ligger, ser du det,
du kjenner alle mine veier.
Før jeg har et ord på tungen, Herre,
kjenner du det fullt ut.
Bakfra og forfra omgir du meg,
du har lagt din hånd på meg.
Det er et under jeg ikke forstår,
det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
Hvor skulle jeg gå fra din pust,
hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?
Stiger jeg opp til himmelen, er du der,
legger jeg meg i dødsriket, er du der.
Tar jeg soloppgangens vinger
og slår meg ned der havet ender,
da fører din hånd meg også der,
din høyre hånd holder meg fast

Jesus sier: ”Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg,
skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg,
skal aldri i evighet dø.”

___________________________________________________

Like før jul, midt på natten, fikk vi vite at farfar hadde havna på sykehus. Vi dro nedover, og da alt stabiliserte seg litt dro jeg og Linn og handla julegaver, mens mamma og pappa ordna i huset som skulle overtas i januar mens han lå og sov. På kvelden ble pappa igjen og sov på sykehuset sammen med pappaen sin, og vi andre dro hjem og kom tilbake dagen etter. Farfar ble bedre igjen heldigvis. Jeg var og er glad for at jeg slapp å miste enda en jeg er glad i før jul.

Juleferien ellers var bra. Masse tid med familie og venner, skiturer, god mat og alt som hører med. TIDENES beste ribbe! Både saftig OG perfekt svor!
Årets sitat fra julaften:

Mamma: Det er mitt glass..
Pappa: Hæ? Har du også det glasset??

Årets julaftenhit: Ubongo 3D!
Hvert år går det en eller annen trend på julaften.
I år var det 3D-puzzlespillet Ubongo!
Få brikker, ser veldig enkelt ut, men utrolig vanskelig!
Her er mormor og bestefar på julaften, midt i et forsøk på å løse (vanskelige) 3D-puzzlespill:

__________________________________________________

3. Januar var det på’n igjen på skolen på Kjevik.
7. Januar fikk jeg vite at farfar var dårligere igjen. Det var uvisst om han straks ville dø, eller om han ennå hadde igjen noen dager. Jeg hadde avtale om at en skulle hente en Xbox jeg hadde til salgs klokka 1900.. Han kom random i 13:30-tia i stedet. Jeg lurte på om det var et tegn, at jeg burde dra med en gang.. Men jeg hadde ikke spist frokost og ville spise middag 1500 først. I bilen på vei opp fikk jeg vite at han hadde stoppa å puste. Siden har jeg angra som en hest på at jeg ikke dro med en gang, ikke tok tegnet. Lite var det i alle fall å gjøre med det. Farfar lå der fredfull i senga si. Selv om det var godt at han fikk slippe å lide mer, var det trist å miste han likevel. Han har vært på sykehjem helt siden sommeren, da han falt og slo hodet sitt. Også dette ble en fin Gudstjeneste, og også denne gangen leste jeg fra bibelen, denne gangen for han som sist satt på første rad.

Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe.
Han lar meg ligge i grønne enger,
han leder meg til vann der jeg finner hvile.
Han gir meg nytt liv.
Han fører meg på rettferdighets stier
for sitt navns skyld.
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke noe ondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje.
Mitt beger renner over.
Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.

Jesus sier:
La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.

Johannes skriver i Bibelens siste bok:
Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa da til meg: «Se, jeg gjør alle ting nye.»

Minnestunden var fin, med mange fine bilder som pappa hadde funnet i albumer i leiligheten og scannet inn, og jeg leste et dikt jeg hadde skrevet til minne om både farmor og farfar.
_______________________________________

Etter dette har dagene gått ganske normalt på Kjevik, med noen turer hjem en og annen helg for å være med venner og gå på ski. Fikk også nesten tre uker med skiføre på Kjevik, og da gikk jeg faktisk på ski hele 15 av 19 dager. Forøvrig har jeg også klart å kjøre opp til lettlastebil, OG lettlastebil med henger^^
Så nå kan jeg kjøre både mopeder, biler, bil med henger, traktor med og uten henger OG lettlastebil med og uten henger på opptil 12 tonn inkludert hengeren^^

Ellers har jeg flytta vekk fra Kjevik, for å 5. mars endelig begynne å jobbe på ordentlig på Ørland Hovedflystasjon utenfor Trondheim, hvor jeg skal være tekniker på forsvarets kommunikasjonsenheter og ende opp med fagbrev som dataelektroniker. Allerede 8. mars var det flyet videre til Cold Response som de fleste nå plutselig vet hva er.. Rakk så vidt å pakke om og få ut manglende materiell og våpen før det var ut på øvelse 😉
Det var en VÅT vinterøvelse, og plassen vi var på blei oversvømt til halvveis opp på hjulet på bilene!
Vi satte opp pumper til å pumpe ut 27 000 liter vann i timen, men leide etter hvert inn en lokal entreprenør til å grave gjennom en voll og drenere vannet under veien og ut i fjorden.. Ellers var det en bra øvelse med masse læring!
Fordi avdelinga fikk begrensa med penger til å sende meg på øvelse måtte jeg hjem lørdag 17. mars, noen dager før øvelsens slutt. Derfor var jeg med bakkeutstyr på mandagen (de som fikser aggregater, hengere av ymse slag og diverse testbenker), var på line på tirsdagen (de som tauer F16-fly og farter rundt og småfikser litt her og der blant fly-folket, også dette en del av bakkeutstyrs-avdelinga), og på tirsdagen var jeg med bil-avdelinga og skrudde snøscooter^^
Modifiserte til og med snøscooter ved å legge om kablinga så den ikke skulle smeltes av bremsen når folk glemmer å slå av parkeringsbremsen.. Skrudde da røret med ledninger fast i gir-kassa 🙂

Denne uka har de jeg skal være med i lærlinge-tia mi dratt på kurs, så har stort sett vært med å ta ettersyn på radar 😉

Nå er det påske! Blir laaang og fin påskeferie!
Gleder meg masse! 😀

Fått meg ny vinterjakke for ei stund sia forresten^^