Da var jeg altså snart 18..
Til torsdag er det akkurat en uke igjen til bursdagen min, 22. oktober..
Samme dag som jeg har oppkjøring.. :S
Har vært med pappa en tur til Tønsberg, hvor jeg skal kjøre opp, for å bli litt kjent rundt der.
Jeg har hørt masse om hvor vanskelig det er å kjøre der, og en på kjøreskolen sa at «Tønsberg? Der stryker folk som fluer»..
Dette har naturligvis gjort meg skeptisk og litt smånervøs.. Gått å grua meg litt til oppkjøring..
Men i dag har jeg altså kjørt masse rundt der, og jeg syns det er kjempefint å kjøre der 😀
Kanskje lettere enn Drammen, faktisk, for det er færre biler, også er det masse rundkjøringer der, istedet for kryss, og jeg elsker rundkjøringer! Mye lettere å forholde seg til hvilke biler som kommer og hvem du har vikeplikt for..!
Også er det veldig masse smågater og små kryss og såntno inne i sentrum, og da kan jeg bare kjøre kjempesakte og ta meg masse tid til å observere skilt, fotgjengere og andre biler.. Digg!
Jeg er i en spennende fase av livet nå..
Jeg er midt i en kritisk fase rundt hvilken retning jeg skal gå..
Neste året blir bare venting.. Vente til sommeren, og se om jeg kommer inn i luftforsvaret som lærlingebefal.. Hva om jeg ikke kommer inn.. Hva skal jeg gjøre da??..
I mellomtiden har jeg jobben min da.. Rart å si det, men man får en grusom følelse av å bare sitte hjemme og ha fri hver dag.. Man føler seg råtten og udugelig, blir slapp og gidder ikke le-e seg utenfor huset noe særlig pga det.. Heldigvis har jeg vært så heldig å få jobb som serviceteknikker hos Deltaservice da, med å fikse Sony Ericsson! ^^
Greitå tjena litt og.. 😉
Nå venter jeg bare på lappen og bil…. Blir greit å få 40 minutter tur retur jobben, istedet for 3,25 timer+ som jeg har med buss… -.-‘
En annen spennende ting er at nå blir jeg myndig.. Jeg kommer i større og større grad til å få mer og mer ansvar, og i større og større grad se pengene trille av gårde, og etterhvert må en voksen fuglunge forlate det lune gode redet..
Det er liksom nå det virkelige livet begynner, hvor jeg selv må ta alle avgjørelser, hvor jeg selv må tenke over konsekvensene av absolutt alt jeg gjør, både jobbmessig, økonomisk, familiært, sosialt og alt annet. Hva skal det bli av meg?.. eller.. Hvem skal jeg bli? Hvor mye vil jeg forandre meg? Hvordan vil jeg klare meg? Hva vil jeg oppnå utover i livet mitt? Vil jeg leve lykkelig? Vil jeg ha mange venner? miste mange venner? få mange venner? glemme gamle venner?
Spørsmålene er mange, og bare tiden kan svare på dem. Alt jeg kan gjøre er å vente, og å gjøre det jeg kan for å oppnå det jeg vil, det jeg kanskje ikke vet at jeg vil enda. Bare leve, og være snill og hyggelig mot andre, og leva livet fullt ut slik jeg synes er best..
Jeg tror det har blitt veldig mye å tenkte på i det siste..
Blitt veldig mye jobb, siden jeg må jobbe inn alle timene jeg tar fri for å ta kjøretimer, og for å se på bil..
Pluss de 3,25+ timene reising hver eneste dag.. Opp klokka 5, hjemme 17:30-18:00..
Pluss rydde rom, vaske dasser, prøve å trene og holde meg i form pluss andre oppgaver som tærer på krefter og fritid..
Den bittelille fritiden jeg får utenom må jeg bare gjøre det jeg kan for å prøve å nyte, men rekker jo såvidt å stresse ned før jeg må legge meg..
Tiden blir så kort at det blir fort seint for å få litt mer, også blir natten kort, og neste dag enda tyngere..
Også er det hundretusenmillioner tanker som farer gjennom hodet mitt..
Jeg er sliten, jeg må innrømme det..
Håper bare ting kan bli mye bedre når jeg får bil, og plutselig får nesten 15 timer mer tid mandag-fredag hver uke.. 🙂
Jeg ser lyst på livet uansett, slik jeg alltid har gjort 😀
Musikk gir jo også et utrolig løft i hverdagen^^,